Norsk ull – en lang historie med en lys fremtid
Sauen er et av våre eldste husdyr i Norge. Vi har lange tradisjoner for å ta vare på og bruke ulla. Det finnes over 14 000 gårdsbruk med sau i Norge, spredt over hele landet. På disse er det i underkant av en million vinterfôrede sauer som får i overkant av halvannen million lam. Til sammen produseres det årlig over 4 000 tonn norsk ull.
En produksjon basert på lokale ressurser
Man antar at sauen kom til Norge for over 6 000 år siden. Sauen var et av våre tidligste husdyr. Siden da har beiting, slått og annen utmarksbruk vært med å forme et variert og innholdsrikt landskap.
Norge har relativt sett lite landbruksjord. Bare 3 % av det norske landarealet er dyrket mark. Av det dyrkede arealet er to tredjedeler best egnet til grasproduksjon. Store fôrressurser er også tilgjengelig i utmarka. Om sommeren slippes 2,4 millioner dyr, av disse 2,1 millioner sauer, på beite i utmark. Mesteparten av det sauen spiser, er gras og annet grovfôr. Slik klarer sauen å utnytte ressurser som ikke kan brukes til menneskemat direkte, og omdanne disse ressursene til høyverdige produkter som kjøtt og ull.
Friske dyr som blir tatt godt vare på
Norge har i dag i overkant av 40 000 gårdsbruk. På mer enn 14 000 av disse gårdsbrukene er det sau. Vi finner sauebruk i alle landets fylker og i nesten alle landets kommuner. Det typiske for norsk sauehold er mange og små besetninger. Tre av fire besetninger har færre enn 100 voksne dyr.
Norske dyr er blant verdens friskeste. At vi har et kaldt klima og at gårdene er små og ligger spredt, bidrar til at husdyrene er mindre utsatt for smitte. Næringen jobber sammen med veterinærer og myndigheter for å forebygge sykdom. Smittsomme sykdommer er sanert eller holdt utenfor landet. Vi har tradisjon for godt stell av dyr i Norge, og det er strenge krav til stell og oppstalling, transport og mottak på slakteri.
Gangen i et år for en sauebonde
For bonden begynner på mange måter «saueåret» på høsten, når sauene kommer hjem fra utmarksbeite. Da velger bonden hvilke dyr som skal sendes til slakt, og hvilke søyer han skal beholde som livdyr inn i neste års produksjon. I løpet av høsten vil bonden også velge ut hvilke værer han skal bruke i avlen.
De fleste parer søyene i slutten av november og begynnelsen av desember og har lamming i april og begynnelsen av mai. Lammingen er en intensiv og krevende periode, men også en fantastisk tid med nytt liv i fjøset. Alle nyfødte lam blir registrert og får et eget individuelt registreringsnummer, nesten som vårt personnummer, som følger dem gjennom hele livet. Etter lamming blir søyene og lammene sluppet ut på innmarksbeite på gården.
Når snøen i fjellet har begynt å smelte og graset å spire og gro tilstrekkelig, blir sauene sluppet på utmarksbeite. Her går sauene fritt og kan spise urter, gras, lyng og busker og drikke rent fjellvann. De fleste beiteområder er organisert gjennom beitelag. Det føres tilsyn i beiteområdene minst én gang i uken. De fleste sauer er på utmarksbeite rundt tre måneder. Sauesankingen starter for de fleste i slutten av august og pågår utover i september.
Sauer på beite på Strynefjellet
Bilde: Sune Eriksen
Klipping
De fleste sauene blir klipt to ganger i året, på høsten og på vinteren eller tidlig vår i god tid før lamming. Ulla kaller vi henholdsvis høstull og vårull. Gammelnorsk sau/villsau, som går ute hele året, blir klipt om sommeren, etter lammingen.
Klipping av livdyrene skjer på gården. Noen sauebønder klipper selv, men de fleste leier inn saueklippere. I forbindelse med klipping blir ulla sortert og pakket i papirsekker. Ullfellene pakkes én og én. Frasortert ull fra buk, lår og hale pakkes i separate sekker. Etter klipping blir ulla oppbevart på gården fram til det er klart for innsamling.
Innsamling av ull til ullstasjonen
Norilia samarbeider med Norsk Sau og Geit (NSG) sine lokallag om innsamling av ull. NSG har en rekke lokallag spredt over hele landet. Gjennom denne ordningen har alle muligheter til å få levert inn ull, uansett hva slags type ull de har og hvor i landet de bor. Lederen av den lokale ullstasjonen avtaler tidspunkt for innsamling med lederne for NSGs lokallag. Det arrangeres innsamling en til to ganger i året.
Du kan lese mer om Norsk Sau og Geit her
Årlig produseres det mer enn 4 000 tonn med ull i Norge. Mesteparten av ulla er av crossbred-type, men vi har også en god del ull av spæl-type. Mellom 20 og 30 prosent av ulla blir kjøpt av norske kunder. Særlig er høstulla populær. Ulla brukes til å produsere strikkegarn og ferdigstrikk, kåper og jakker, puter, pledd og bunads- og møbelstoff, for å nevne noe.