Norilia hudanlegg – produksjonsprosess

Norske bønder tar godt hånd om dyrene sine. Besetningene er små, kunnskapen om dyrehold er godt, og medisinbruken i besetninger er liten. Piggtrådgjerder brukes ikke fordi det kan skrape opp huden til dyrene. At norsk storfe sjelden har horn, bidrar til at hudene har få skader.

Alle huder i Norge blir tatt av med hudavtrekker og kjølt ned rett etterpå. Den umiddelbare avkjølingen og den maskinelle avtrekkingen er noen av de viktigste faktorene når det gjelder å sikre den eksepsjonelle kvaliteten som norske huder er kjent for. Den uavbrutte kjølekjeden fra slakting til levering på Norilia Skjeberg gir det beste utgangspunktet for foredling på hudanlegget.

Norilias hudanlegg på Skjeberg sto klart i 2012. Det er et av Europas mest moderne hudforedlingsanlegg. Fysisk tunge arbeidsoppgaver er erstattet med tekniske løsninger, og det gir de ansatte ekstra gode muligheter til å fokusere på kvalitet og utvikling.

På hudanlegget blir hudene fett-trimmet og klassifisert før de blir fraktet til kjølerom på hengebane. Huder som skal selges ferske, blir pakket rett fra kjølerommet og transportert med kjøletransport til mottakeren. Huder som skal saltes, blir tatt ut fra kjøling, saltet maskinelt og lagt på dreneringslager. Etter at hudene har ligget på dreneringslageret i minimum 14 døgn, blir overflødig salt fjernet og hudene pakket på paller. 99 % av saltet som brukes til innsalting, blir resirkulert. Det bidrar til å gjøre prosessen mer bærekraftig.


Mesteparten av skinn fra lam, sau og geit kommer inn i løpet av et par hektiske høstmåneder. Skinnene blir våtsaltet på slakteriet for at de skal bli best mulig konservert. På hudanlegget blir skinnene sortert og klassifisert, pakket på paller og lagret i påvente av levering til kunden.