– Større interesse for norsk ull

(19.10.17) «Ull og bærekraft» var tema for Ulldagen 2017 og det trakk mange ullentusiaster til Næringslivets hus i Oslo på mandag.

Ulldagen

Ulldagen arrangeres hvert år av Norilia, i samarbeid med Norsk Industri og Abelia. Arrangementet samler aktører fra hele næringskjeden, fra sauebønder og ullstasjoner til tekstil-, design- og merkevarebedrifter.

Norilia håndterer 3200 tonn uvasket ull i året, og ser en økende interesse for den norske ulla, både her til lands og i utlandet.

Økende etterspørsel
– Jeg tror vi vil se økt bruk av norsk ull framover blant norske bedrifter. Strikking har vært en stor bølge de siste årene, men nå ser vi at det også er større etterspørsel innen møbelstoff og bunader, og at en del merkevarer begynner å bruke mer ull, sier Marion Tviland, leder for ullavdelingen i Norilia.

Aksel Lund Svindal trekkes frem som eksempel. Når han lanserer sin første bærekraftige kleskolleksjon «Greater Than A» i januar, er en av jakkene fôret med norsk ull. Se filmen

Lenke til filmen

– Vi ser at flere merkevarer begynner å bruke norsk ull som fyll i jakker, til strikkegensere, kåper og annen ytterbekledning og vi har også noen eksempler på skjørt og bukser der norsk ull er brukt. Så jeg er optimistisk og tror vi kommer til å se mye nytt og spennende framover.

Ull og bærekraft
Marion TvilandMarion Tviland (bildet) påpeker at den norske ulla er svanemerket, som den første i verden.

Bransjen har imidlertid en jobb å gjøre i å få fram det positive med norsk ull med tanke på bærekraft, spesielt i et internasjonalt perspektiv. Det forteller Kjersti Kviseth i 2025design, som jobber med å designe for livsløp.

Hun påpeker at ull både kan resirkuleres og at fibrene er nedbrytbare.

– Vi ser imidlertid at ull havner nederst på noen fiber-rangeringslister i livsløpsanalyse-metodikken som er laget for industrielle produkter, blant annet fordi sau bruker store beiteområder og vann, sier Kviseth, og legger til:

– Ull passer generelt ikke inn i den regnemetodikken disse testene benytter seg av, og det er det som er problemet – at alle naturfibre havner nederst, mens syntetiske fibre havner øverst. Så man må snakke opp de gode kvalitetene og fordelene mye mer.  

Det er Tviland i Norilia enig i.

– Den norske ulla er ren og den er svanemerket, noe som betyr at det brukes svært lite kjemikalier i produksjonen og at det er god dyrevelferd. Dessuten vet vi at norske dyr er friske dyr, siden det brukes lite antibiotika og at de gjennom å beite i utmark utnytter beiteressurser som ellers ikke ville blitt brukt og bidrar til å opprettholde biologisk mangold. Så her er det mange positive ting med tanke på bærekraft.
 

Se også Norske Ullvarefabrikker vil ha norsk lammeull (lenken går til medlem.nortura.no)