NORSK ULLSTANDARD

En ny og skjerpet Norsk ullstandard og et splitter nytt objektivt kvalitetskontrollsystem trådde i kraft fra 1. september 2005!

Hva var forskjellen på gammel og ny?

  • Sauebøndene som har best og finest ull, får en uttelling på pris.
  • Det bør gi en rasjonaliseringsgevinst for ullstasjonene.
  • Det vil bidra til at kjøpere/brukere av norsk ull vil få en finere og jevnere ullkvalitet.

Endringene i korte trekk:

  • Antall klasser er redusert fra 20 til 16
  • Kravene til alle enerklasser er skjerpet
  • Tilnærmet alle parametre er tallfestet
  • Slutt på romertall (Eks: Klasse CI blir C1)
  • En beskrivende versjon og en versjon i tabellform

I det følgende viser vi som eksempel gjeldende krav og nye krav til kvalitet for vår hovedklasse crossbredull C1. I tillegg er tatt med kriterier for feilpoeng som resulterer i trekk av tilskudd fra Statens landbruksforvaltning: Slf gir gradert tilskudd pr kilo ull til bonden via ullstasjonene. Dersom det oppdages feilklassifisering ifht Norsk ullstandard vha det nye kontrollsystemet, resulterer det i trekk av tilskudd ifht graden av feil.

Kvalitetsklasse C1:

Parameter

Krav i "gammel" N. ullstandard

Nye krav

1 feilpoeng

2 feilpoeng

3 feilpoeng

Lengde

70mm

³ 70mm

30-35% < 70mm

35,1-40% < 70mm

> 40% < 70mm

Fiber-finhet

Mid diam:34m
Maks pr fell:40m

Mid diam£ 33m
Maks pr fell:38m

Snitt 33,5-34m
30-35%> 38m

Snitt 34,1-34,5m
35,1-40%> 38m

Snitt> 34,5m
> 40%> 38m

Spenst

God

³ 24cm3/gram

23,5-23,9cm3/g

23,0-23,4cm3/g

< 23cm3/gram

Dødhår

Uten

£ 0,3%

0,31-0,40%

0,41-0,50%

> 0,50%

Marg-innhold

Ubetydelig

£ 3,0%

3,01-4,00%

4,01-5,00%

> 5,00%

Fett/skitt-innhold

Lavt (Rm:76%)

Yield ³ 76%

73,5-75,9%

71,0-73,4%

< 71,0%

Vegetabil-innhold

Ubetydelig

£ 0,3%

0,31-0,40%

0,41-0,50%

> 0,50%

Hvithet

God

8< (y-z)< 13

7,1-8,0 el
13,1-14,0

6,1-7,0 el
14,1-15,0

< 6,0 el > 15,0


m (gresk bokstav my) = 1/1000 mm Yield = prosentvis utbytte etter vask 

Vegetabiler = Skogrusk, høy, halm, frø, kutterflis og annet av vegetabilsk opprinnelse

Under viser vi hva summen av feilpoeng vil medføre i sanksjon overfor ullstasjonene:

Klassene A1,B1,C1,F1 har 8 ulike parametre

Sum feilpoeng

1-5

6-10

11-15

16-20

21-24

Trekk tilskudd

Kr 10.000,-

Kr 20.000,-

Kr 30.000,-

Kr 40.000,-

Kr 50.000,-

Forskjellen fra tidligere kontroll- og veiledningsvirksomhet blir at det bare unntaksvis åpnes ullballer som bedømmes visuelt/subjektivt. Det vil i stedet bli lagt opp til en viss kontrolldel av stasjonsbesøket, hvor kjerneprøver og håndprøver blir tatt av ullstasjonens personale i samarbeid med kontrollinstans (Fagtjenesten for ull), og i tillegg en ren veiledningsdel med felles ullbedømmelse og diskusjon.

KVALITETSTYPE A: Hvit helårsull av crossbredtype

A1 er hvit fellull av crossbredtype, som har vokst i så mange måneder at den har fått helårspreg. Klippingen foregår normalt om våren. Klasse 1 har myk, kruset ull med god spenst. Ullhårene skal være lengre enn 100 mm og finere enn 39 mikrometer (µ). Det godtas bare ubetydelig marginnhold og ikke dødhår som vokser i fellen. Fellen bør ha jevn fiberfinhet og lengde. Det godtas bare ubetydelig vegetabilinnhold og filting, og moderat fett-/skittinnhold. Det kreves god hvithet etter vask.

Ull som ikke holder kravene til første klasse, skal settes i klasse C2 eller i en annen passende klasse.

Forskjell fra tidligere standard:

  • Klasse A2 er gått inn i klasse C2 og heter følgelig klasse C2.
  • Finhetskravet pr fell er endret med én mikrometer til 39 m (my), slik at middels fiberfinhet for klassen vil bli finere enn 33,5 m .
  • Det er kommet en ny rubrikk, som beskriver krusning.
  • I stedet for beskrivelser er det satt inn tall-størrelser i de fleste rubrikkene.
  • Det skal generelt dømmes et lite hakk strengere for alle kvalitetskrav.

KVALITETSTYPE B: Hvit vårull av crossbred- og spæltype

B1 er hvit fellull av crossbredtype, som har vokst helt eller delvis i innemiljø et halvt år eller mindre. Siden klippingen normalt foregår om våren, brukes betegnelsen vårull. Klasse 1 har myk, kruset ull med god spenst. Ullhårene skal være lengre enn 40 mm og finere enn 38 µ. Det godtas bare ubetydelig marginnhold og ikke dødhår som vokser i fellen. Fellen bør ha jevn fiberfinhet og lengde. Det godtas bare ubetydelig vegetabilinnhold og filting, og moderat fett-/skittinnhold. Det kreves god hvithet etter vask.

B2 er hvit fellull av crossbred-/krysnings-/spæl-type, som har vokst helt eller delvis i innemiljø et halvt år eller mindre, og som ikke oppfyller kravene til første klasse.

Ullhårene skal være lengre enn 40 mm og finere enn 80 µ. Det godtas en del marg og dødhår, samt noe vegetabiler og lett filting. Det godtas noe mer fett/skitt enn i første klasse. Kravet til hvithet etter vask er lavere.

Forskjell fra tidligere standard:

  • Finhetskravet pr fell i første klasse er endret med to mikrometer til 38 m , slik at middels fiberfinhet for klassen vil bli finere enn 33 m .
  • Se tre siste punkter for kvalitetstype A

KVALITETSTYPE C: Høstull av crossbredtype

(Helårs- og vårull godtas i C1S og C2S, spælull i klasse C2S.)

C1 er hvit fellull av crossbredtype, som har vokst i utemiljø i omkring et halvt år. Siden klippingen normalt foregår om høsten, brukes betegnelsen høstull. Klasse 1 har myk, kruset ull med god spenst. Ullhårene skal være lengre enn 70 mm og finere enn 38 µ. Det godtas bare ubetydelig marginnhold og ikke dødhår som vokser i fellen. Fellen bør ha jevn fiberfinhet og lengde. Det godtas bare ubetydelig vegetabilinnhold og filting, og lavt fett-/skitt-innhold. Det kreves god hvithet etter vask.

C2 er hvit fellull av crossbred- eller krysningstype, som har vokst i utemiljø i omkring et halvt år eller mer, og som ikke oppfyller kravene til første klasse. Ullhårene skal være lengre enn 70 mm og finere enn 80 µ. Det godtas en del marg og dødhår, samt noe vegetabiler og lett filting. Det godtas noe mer fett/skitt enn i første klasse. Kravet til hvithet etter vask er lavere.

C1S er pigmentert fellull av crossbredtype. Klasse 1 har myk, kruset ull med god spenst. Ullhårene skal være lengre enn 40 mm og finere enn 38 µ. Det godtas bare ubetydelig marginnhold og ikke dødhår som vokser i fellen. Fellen bør ha jevn fiberfinhet og lengde. Det godtas bare ubetydelig vegetabilinnhold og filting, og moderat fett-/skittinnhold.

C2S er pigmentert fellull av crossbred-/krysnings-/pels-/spæl-type, som ikke oppfyller kravene til første klasse. Klassen inneholder også pigmentert ull hvor buk-, lår- og haleull er blandet med fellulla, pigmentert frasortert ull, pigmentert tydelig filtet ull opp til hardfilt, pigmentert ull med mer enn litt vegetabiler, pigmentert urinbrent ull og pigmentert ull som er kortere enn 40 mm. Det godtas grov ull, margull og dødhår.

Forskjell fra tidligere standard:

  • Klasse C1 og C1S har endret finhetskrav med to mikrometer til 38 m , slik at middels fiberdiameter for klassene vil bli finere enn 33 m .
  • Se tre siste punkter for kvalitetstype A.
  • Klasse C2S har tatt opp i seg tidligere klasser F2S, GS og HS.

KVALITETSTYPE F: Høstull av spæltype

F1 er hvit fellull av god spæltype, som har vokst i utemiljø i omkring et halvt år. Siden klippingen normalt foregår om høsten, brukes betegnelsen høstull. Klasse 1 har lang, myk og glansfull dekkull og vesentlig kortere og finere bunnull. Lengdekravet til dekkulla er 120 mm, og kravet til fiberfinhet er mindre enn 60 µ. Lengdekravet til bunnulla er på 40 mm, og kravet til fiberfinhet er mindre enn 25 µ. Det godtas bare ubetydelig marginnhold og relativt få og fine dødhår / korte dekkullhår. Det godtas bare ubetydelig vegetabilinnhold og filting, og lavt fett-/skittinnhold. Det kreves god hvithet etter vask.

F2 er hvit ull av spæl- eller krysningstype, som har vokst i utemiljø i omkring et halvt år eller mer, og som ikke oppfyller kravene til første klasse. Lengdekravet til dekkulla er 120 mm og kravet til fiberfinhet er 90 µ. Det godtas en del marg. Lengdekravet til bunnulla er på 40 mm, og det godtas en del dødhår/korte dekkullhår. Det godtas noe vegetabiler og lett filting, samt noe mer fett/skitt enn i første klasse. Kravet til hvithet etter vask er lavere.

KVALITETSTYPE G: Filtret ull og svært grov ull

G er hvit, tydelig filtet ull opp til hardfiltet. "Tommelfingerregel": Man skal kunne presse tommelen gjennom fellen. Det godtas maksimalt med grov ull, margull og dødhår. Det godtas noe vegetabiler.

KVALITETSTYPE V: Ull med vegetabiler

V er hvit ull med mer enn litt vegetabiler. Det godtas bare lett filting.

KVALITETSTYPE H: Frasortert ull (buk-, lår-, haleull)

H1 er hvit, frasortert ull fra høst- eller helårsklipp. Hvit høst- og helårs-ull hvor buk-, lår-, haleull er blandet med fellulla. Gjennomsnittlig lengdekrav er 70 mm og maksverdi for fiberfinhet er 90 µ. Det godtas en del marg og dødhår. Det godtas litt vegetabiler og lett filting. Det godtas ikke mer enn ubetydelig mengde av urinbrent ull.

H2 er hvit, frasortert ull fra vårklipp. Hvit ull som er kortere enn 40 mm. Hvit vårull hvor buk-, lår-, haleull er blandet med fellulla. Maksverdi for fiberfinhet er 90 µ. Det godtas en del marg og dødhår. Det godtas litt vegetabiler og lett filting. Det godtas ikke mer enn ubetydelig mengde av urinbrent ull.

H3 er opprinnelig hvit, urinbrent ull og sterkt tilskitnet ull. Det godtas marg og dødhår. Det godtas litt vegetabiler og lett filting.

Forskjell fra tidligere standard:

  • Klasse SPISS er blitt klasse H3