Hvordan bedre ulloppgjøret?

Unngå skade på ulla
Det er dessverre mye ull som blir påført skade eller blir gjenstand for kvalitetsforringelse enten gjennom avl eller ullbehandling før, under og etter klipping. De vanligste forhold som forringer kvaliteten på et ulloppgjør er følgende:

  • Høyrusk - skogsbøss - kutterflis - sagflis (vegetabiler)
  • Krysninger
  • Unøyaktig frasortering av buk, lår og haleull
  • Pigmentert ull i den hvite ulla
  • Ull med merkefarge
  • Skitten/urinbrent ull (H3)

Egenskaper som ulla får gjennom avl har stor betydning for ullkvaliteten. Dette kan være egenskaper som bestemmer grad av marginnhold, filting, vegetabilinnhold etc. Krysninger mellom crossbred og spæl representerer også en kvalitetsforringelse. Det samme gjør innblanding av pigmentert ull i hvit ull.

Som hovedregel vil ca 25% av ulla på en sau være buk, lår eller haleull, og dermed havne i klasse for frasortert ull. Nedenfor har vi vist et idealoppgjør for 150 kg korrekt behandlet høstull av crossbred, og hvilken innvirkning ukorrekt ullbehandling har på ulloppgjøret.

Idealoppgjør for crossbread høst ull:
C1: 112,5 kg x 49,45 kr = 5 563 kr
H1: 7,5 kg x 17,75 kr = 3 666 kr
SUM   6 229 kr
     
Vegetabiler i ulla:
C1: 56,25 kg x 49,45 kr = 2 782 kr
H1: 37,5 kg x 17,75 kr = 666 kr
V: 56,25 kg x 7,81 kr = 439 kr
SUM   3 887 kr
TAP   2 342 kr
     
Lårull i fellene:
C1: 75 kg x 49,45 kr = 3 709 kr
H1: 75 kg x 17,75 kr = 1 331 kr
SUM   5 040 kr
TAP   1 189 kr
     
Kryssninger (crossbred+spæl):
F2: 112,5 kg x 29,35 kr = 3 301 kr
H1: 37,5 kg x 17,75 kr = 666 kr
SUM   3 967 kr
TAP   2 262 kr
     
Pigmentert ull i den hvite ulla:
C1S: 112,5 kg x 28,15 kr = 3 167 kr
C2S: 37,5 kg x 5,33 kr = 200 kr
SUM   3 367 kr
TAP   3 262 kr
     
Idealoppgjør for spælsau:
F1: 112,5 kg x 44,05 kr = 4 956 kr
H1: 37,5 kg x 17,75 kr = 666 kr
SUM   5 622 kr
     
Filtret ull:
G: 150 kg x 7,81 kr = 1 172 kr
TAP   4 450 kr

 

 


Fin ull
 
Vegetabiler i ulla


Gode råd:

Vegetabiler
Rusk i ulla er en stor ulempe, for fabrikkene er høy og halm det verste, noe som fører til at prisen på ull med vegetabiler er lav. Det er derfor viktig å unngå å få høy, halm, kutterflis, skogsbøss eller borr i ulla når den sitter på sauen. Å rydde hjemmebeitet for f.eks tistler og einer, samt sørge for en ren klippeplass er de viktigste tiltakene. Ta bort rester av fôr og skitt i sauebingen fordi dette ofte dras med på klippeplassen. Bruk for all del ikke nytt strømiddel i bingen før klipping. Uansett må vegetabiler i fellen fjernes så godt man klarer før klippinga.

Merkemaling
Merk helst i hodet på sauen. Må du likevel male ulla, bruk maling som tørker fort og blir sittende på toppene av ulla. Alle rester av maling må klippes bort før du klipper sauen. All ull med en eller annen form for merkemaling blir kassert!! Et tips til deg som må bruke merkemaling (beitemerke) for fjellbeite. Bruk tykk god lakkmaling som lager en fast klump i ullfellen. Denne er lettest å klippe bort om høsten, og smitter ikke utover i ullfellen slik som fettstift og spesialmaling for sau gjør.

Frasortering
Vær obs på at klipperen gjør jobben sin med å vippe unna buk, lår og haleull. Sørg for at det er nok med folk til å ta unna ulla etter hvert som den blir klippet. Husk å skille fellene med avispapir. Det er ikke nødvendig med papirskille i den frasporterte ulla, men det er viktig å holde urinbrent/skitten ull (H3) fra den frasorterte. Svart skal holdes adskilt fra hvit ull. Skitt kastes hjemme!

Pigmentert ull i hvit ull
Klipp hvite og svarte sauer hver for seg, og sørg for at klippeplassen er ren. Hvis det er hvite sauer som har en liten flekk med svart i seg bør dette klippes bort.

Filting
Ulla filter seg som oftest på grunn av at vi klipper for seint. Er sauene for dårlig fôra går det ofte ut over ulla. Dette er litt individuelt, men med dårlig vinterfôring, får du en kortere og mer sammenfiltet ullfell. En kan få en del filtring dersom sauene står trangt når de spiser. De skrubber da sidene mot hverandre og ulla kan bli en del filta av den grunn.